Gnålodden [77° 01' N 15° 52' Ø]

Fangsthytta har en fin nærhet til Gnålberget. Den er plassert i le inne mellom kalksteinsutspring. (Bilde: Stein Tronstad / Norsk Polarinstitutt)

Gnålodden, Gnålberget og deler av Sofiekammen sett fra ytre del av Burgerbukta. (Bilde: Jørn Henriksen)

Mellom vinsjen ved landingsstedet og hytta er det noe sårbar mosetundra som er lett å unngå ved å ikke tråkke på de grønneste områdene rundt tjernet. (Bilde: Stein Tronstad / Norsk Polarinstitutt)

Det beste landstigningsstedet på Gnålodden er i bukta rett øst for hytta. I nærheten finner man en gammel vinsj som vitner om at akkurat denne landingsplassen også var brukt av fangstfolk. Skipet kan ankre relativt nært land og turen inn tar bare et par minutter med gummibåt. Ikke kjør for nært skjærene på vei inn da dønninger ofte brytes og faller rundt disse. (Bilde: Jørn Henriksen)

Under dette fantastiske fuglefjellet, Gnålberget, som om sommeren yrer av liv og leven, ligger en gammel fangsthytte som ifølge Ole Blomli ble bygd av Kjellmo og Wallum. Hytta var, etter opplysninger fra kaptein Hermansen, i bra stand sommeren 1935, og inne i hytta lå proviant som tilhørte Anders Sæterdal fra Rana. Sæterdal var fangstmann på Svalbard i mange år og brukte hytta i Hyttvika, nord for Hornsunds munning, som hovedstasjon sammen med sin kjente fangstmannskone Wanny Woldstad. Hytta på Gnålodden tjente som bistasjon.

I 1967–68 lå Fredrik Rubach og Odd Ivar Ruud i Isbjørnhamna og brukte hytta på Gnålodden som bistasjon. Året etter utvidet og ombygde Ruud hytta.Selv forteller Odd Ivar Ruud: «Fra 1967 til 1973 drev jeg fangstvirksomhet på Svalbard sammen med Fredrik Rubach. Fra starten til 1972 holdt vi til i Hornsund hvor Hyttevika og bistasjonen under Fuglefjellet ble gjenoppbygd og utvidet av oss» – (Sysselmannens arkiv).

Hytta er i dag ofte benyttet av forskere fra den polske forskningsstasjonen i Isbjørnhamna. Hytta vedlikeholdes av Sysselmannen og er i god stand.

Strandsonen domineres av avrundede kalksteinsklipper som danner et fascinerende landskap.

Før landstigning anbefales det å rekognosere Gnålodden grundig, først med gummibåt, sånn at man ser mest mulig av området fra sjøsiden det er mange blindsoner på Gnålodden som bør sjekkes for isbjørn før turister går i land. Er det en større gruppe så egner det seg å ha bjørnevakter utplassert på passende utkikkspunkter. Mot øst er det en fin høyde hvor man har oversikt langs stranden mot Løyndodden og det er mange bergknatter i området ved hytta som egner seg som utkikkspunkt. Spesielt i perioden etter at polarlomvikyllingene har hoppet kan det være økt sjanse for at det er isbjørn på Gnålodden.

Gnålodden har et rikt dyreliv som alle profitterer av fuglefjellet. Ved basen av fjellet, ved kysten finner man polarmåkenes hekkeplasser, gjerne på toppen av store steiner. Det er også storjo i området og det kan ofte observeres kvitkinngås som forer i den bratte skråningen under den vertikale klippen. Det er også revehi i området og er man heldig får man øye på polarrev som har en hektisk sommersesong med å fete seg opp for vinteren eller hamstre.

Når det er lavvann kan man også gå langs stranda vestover fra hytta. Bare ca. 150 meter fra hytta finner man en støm av vann som kommer ut av fjellet og danner en bekk de siste meterne til havet. Dette er en termalkilde som kommer opp gjennom i kalkstein og har fått temperaturen sin gjennom sirkulasjon i karsthuler – varmet opp av jordas indre. Videre langs stranden kan man lete etter zooplankton som ble «fanget» i dammer på kalksteinsklippene på lavvann.

Går man østover langs stranden fra landingsstedet kommer man raskt til nabovika hvor det er mye grunnere. Her ligger det ofte kalvis fra breene omkring som danner de vakreste skulpturene. På sletta i østre del av denne vika finner man en russetuft.

På høyden sør for russetuften ligger en grav fra hvalfangerperioden. På Gnålodden har man altså tre svalbardhistoriske epoker representert på et lite område; norsk fangst, russisk pomor og hvalfangst.