Ferdsel og dyreliv på Svalbard

Svalbardmiljøloven inneholder et eget aktsomhetsprinsipp:

«Enhver som oppholder seg eller forestår virksomhet på Svalbard, skal vise hensyn og opptre varsomt så naturmiljø og kulturminner ikke påføres unødig skade eller forstyrrelse», og videre - «Ingen må jage, fange, skade eller avlive fauna eller skade egg, reir eller bo, uten hjemmel».

Aktsomhetsbestemmelsen er kanskje den av miljøvernbestemmelsene som det syndes mest mot på Svalbard. Fotografering, filming, menneskers ønske om næropplevelser av dyreliv og uaktsom ferdsel fører lett til unødig forstyrrelse av fugler og pattedyr. Forstyrrelser kan forårsake mislykket reproduksjon for de individer som blir berørt – f.eks. ærfugl, terner eller gjess på reiret. De mest ekstreme eksemplene på forstyrrelser er forfølging av isbjørn med snøskuter, oppsøking av isbjørn sommerstid, ilandstigning på holmer og skjær i hekketiden for ærfugl og gjess, nærkontakt med hvalross i sjøen med kajakk eller gummibåt m.m. Slik atferd kan føre til situasjoner med isbjørn eller hvalross som kan sette både dyr og mennesker i fare. Økt tap av egg og unger vil garantert bli resultatet dersom man ferdes inne i en hekkekoloni. Det er derfor viktig hele tiden å tenke aktsomhet ved ferdsel.

I dette underkapitlet vil vi kort gi noen råd om hvordan vi skal oppføre oss i Svalbards natur for å minimalisere virkningen av menneskers nærvær på dyrelivet. Bare de mest sentrale arter og artsgrupper blir omtalt.

Hovedprinsipp

Hovedregelen må være å ferdes slik at man unngår at dyr endrer atferd på grunn av vårt nærvær.

Isbjørn

Svalbardmiljøloven har strenge bestemmelser for hvordan vi skal opptre i møte med isbjørn (se ferdselsregler foran). Å oppleve «Kongen av Arktis» i sitt rette element er for mange som besøker Svalbard, den ultimate opplevelse av villmark. Dessverre tøyes ofte grenser for å få slike opplevelser. Husk at svalbardmiljølovens bestemmelser også gjelder i forhold til isbjørn i drivisen, på isflak eller i sjøen. Når en isbjørn endrer atferd på grunn av folks nærvær, har vi overtrådt en grense. Det kan ende med at isbjørnen må skremmes unna med knallskudd eller i verste fall med en nødvergesituasjon der eneste utvei er avliving fordi isbjørnen angriper. Isbjørnen er uredd og vanligvis nysgjerrig, men samtidig uforutsigbar. De mest problematiske bjørnene er gjerne unge isbjørner og utsultede isbjørner på sommeren. Følgende forholdsregler må tas ved ferdsel i isbjørnland:

  • Les folderen Isbjørn på Svalbard utgitt av Norsk Polarinstitutt.
  • Vær forberedt på å møte isbjørn til enhver tid og på ethvert sted.
  • Vær alltid bevæpnet ved ferdsel utenfor bosetningene. Ha skudd i magasinet, men ikke i kammeret.
  • Unngå nærmøter med isbjørn. Kryss ikke bjørnens kurs og hold avstand.
  • Før landstigning må området undersøkes grundig med kikkert for å få klarhet i om det er isbjørn i området. Oppdages isbjørn, eller hvis området er  lite oversiktelig, må ikke landstigning foretas.
  • I mindre områder og på mindre øyer der det erfaringsmessig bruker å være isbjørn på sommeren, bør landstigning i utgangspunktet ikke foretas.
  • Unngå å slå leir i områder der det erfaringsmessig kan være isbjørn. Unngå telting nært fjæra, ved brefronter, nær raviner, i smale daler og der du observerer spor etter isbjørn. Sørg for å ha god oversikt til alle kanter.
  • Bruk varslingssystemer som snublebluss (montert i to høyder), vakthund, eller bytt på å sitte isbjørnvakt.
  • Oppbevar mat et stykke unna leirplassen og i bjørnesikker emballasje. Unngå å lage mat i teltet. Isbjørnen tiltrekkes av matlukt.
  • Ved møte med isbjørn må en holde øye med den konstant samtidig som man samler folk i en gruppe og trekker seg tilbake til lettbåten(e) for å forlate stedet.
  • Beveger isbjørnen seg mot deg, gjør deg synlig og lag støy. Ofte vil roping, klapping i hendene, rusing med motor eller lignende være nok til at isbjørnen trekker seg unna.  Hjelper ikke dette, må man klargjøre signalpistol eller signalpenn. Skyt med knallskudd i bakken mellom deg og bjørnen. Første skudd må (om mulig) løsnes på 150-200 meters hold. Gjenta dette dersom første forsøk ikke har noen effekt. De fleste isbjørner lar seg vanligvis skremme.
  • Dersom alle forsøk på skremming ikke nytter og retrett er umulig, kan felling i nødverge være eneste utvei. Plasser da et skudd med grovkalibret rifle, eventuelt haglegevær med slugs, i bjørnens bogparti eller bryst. Revolver i grovt kaliber kan brukes, men bare av trenede skyttere. Skyt aldri i hodet! Skyt til bjørnen ligger urørlig. Felling av isbjørn skal varsles umiddelbart til Sysselmannen uansett omstendigheter. Den felte bjørnen og området rundt skal ligge urørt for senere åstedsundersøkelser.
Eksempel på korrekt atferd ved en liggeplass for hvalrossEt godt eksempel på korrekt atferd ved en liggeplass for hvalross. Isflakbukta på Phippsøya. (Bilde: Marie Lier)

Hvalross

I tillegg til isbjørn er hvalross en av de store attraksjonene for Svalbards turister. Intet sted i verden er hvalrossene lettere tilgjengelig og mindre sky overfor mennesker. Vær imidlertid oppmerksom på at hvalrossen til tross for at den ser treg og sløv ut der den ligger på land, kan bevege seg raskt i vann og utgjøre en fare med sine utfall med støttennene. De viktigste ferdselsrådene er:

  • Hvalrosser kan være følsomme overfor båter og menneskers ferdsel. Observer dyrene på avstand i kikkert for å se om det er ro i flokken.
  • Gå ikke med båt nært opp til land på utsiden av flokkens liggeplass.
  • Landstigning fra lettbåt skal skje minst 300 m ut til side for flokken og på lesiden av denne.
  • Del turistene inn i små grupper (maks. 25 personer) og informer gruppen om rutiner på forhånd. Guidens anvisninger skal følges.
  • Ikke gå inn mot dyrene fra ulike retninger.
  • Unngå å lage silhuett mot horisonten.
  • Hold lavt støynivå. Begrens ordrer, samtaler og motorstøy til et minimum.
  • Gruppen må bevege seg sakte og samlet mot flokken. Følg hele tiden med på dyrenes reaksjon.
  • Hold gruppen samlet, ikke lag en halvsirkel rundt hvalrossene.
  • Er det bare hanndyr i flokken, er de normalt mer tolerante for menneskers nærvær. Man kan nærme seg dyrene ned til en avstand på minimum 30 m. Det må holdes langt større avstand til flokker med innslag av hunndyr med unger – minimum 150 m. Disse avstandene gjelder også i forhold til hvalross på isflak
  • Ved første tegn til uro i flokken (selv om avstanden er langt over 30 m), må man stoppe opp og gjøre retrett samme vei som man kom.
  • Kom aldri mellom flokken og sjøen. Dyrenes retrettmulighet sperres og de blir urolige.
  • Gå ikke med lettbåt nær svømmende hvalross eller hvalross på isflak. De kan bli irriterte, og farlige situasjoner kan oppstå.

Ringsel (også kalt snadd)

Selv om bestanden av ringsel på Svalbard er rundt 100 000 dyr, er den ikke ofte å se i sommersesongen. Vanligvis ses de da svømmende i sjøen eller hvilende på et isflak. Ofte finner vi ringselen foran en brefront, i de nordre deler av øygruppen eller oppe ved iskanten. De er vanligvis skye og slipper seg raskt ned i vannet og dykker dersom vi blir for nærgående. Vår ferdsel om sommeren er uproblematisk for ringselen.

Storkobbe

Storkobbehunnen føder sin unge på et isflak i mai måned. På denne tiden skal det holdes avstand med båt for ikke å forstyrre mor og unge. Senere på sommeren kan man komme svært nær storkobber som hviler på isflak dersom man nærmer seg med svært lav hastighet og unngår å lage støy. Dersom dyrene begynner å bevege på hodet eller lemmene eller ”sjekker vannet”, må man stoppe opp og ikke bevege seg nærmere.

Steinkobbe

Steinkobbe finnes i en liten bestand på vestkysten av Spitsbergen. De føder (kaster) unger i juni i steinete fjære eller på skjær. Dyrene må ikke forstyrres på denne tiden. Oppstår det panikk kan mor og unge atskilles. Mange av steinkobbens kasteplasser ligger innenfor fuglereservater. Det generelle ferdselforbudet innenfor 300 meters avstand fra land beskytter de mot forstyrrelser. Påtreffes steinkobbe med små unger andre steder – hold minimum 100 meters avstand. Noen ganger oppsøker voksne steinkobber båter. Slå av motoren slik at de ikke skader seg på propellen. De kan iblant forsøke å leke med den – en farlig lek.

Hvaler

På blankstille sjø er hvalene lette å oppdage når de kommer opp og blåser. Blåsten sees på lang avstand. Dersom man vil ta en nærmere kikk på en hval, gå i sakte fart parallelt med hvalens bevegelsesretning. Forsøk aldri å krysse dens fartsretning, ringe den inn eller forfølge den!Noen hvaler som vågehval, knølhval og kvitnos er nysgjerrige og vil ofte oppsøke båter som beveger seg sakte eller ligger i ro. Andre hvaler som hvithval og narhval skremmes av motorstøy. Overfor de sistnevnte er det best å stoppe motoren eller sette den i nøytral/fri.

Denning arctic foxesArctic foxes at a denning location. If you are lucky to get such an experience it is best to keep a fair distance and observe them using binoculars. (Bilde: Eva Fuglei / Norsk Polarinstitutt)

Fjellrev

Fjellreven oppleves ofte som svært tillitsfull og uredd. I yngleperioden (mai-august) er den imidlertid oftest sky. Følgende korte råd kan gis for ferdsel:

  • Ikke gå inn i et hiområde for fjellrev i tiden juni-medio august. Hold en avstand på 500-1000 m avhengig av terrengets beskaffenhet.
  • Dersom du kommer uforvarende inn i et hiområde med valper, trekk deg stille og rolig tilbake samme vei som du kom.
  • Etabler aldri en leir nært et hiområde med valper. Minimumsavstanden må være 1000-2000 m avhengig av terrengets beskaffenhet.
  • Dukker det opp fjellrevvalper ved en leir, må du ikke følge etter de fordi valpen(e) ofte returnerer til hiet.
  • Dersom en hilokalitet forstyrres jevnlig, vil iblant reveparet flytte hele ungekullet til et sekundærhi. Ofte er dette hiet av dårligere kvalitet enn det primære hiet. Dette kan redusere overlevelsen av valper.
  • Hunder må aldri tas med bort til et bebodd fjellrevhi.
  • Fôr aldri fjellrev. I verste fall skapes avhengighet og tamme rever. Skrekkbildet er at en person blir bitt av en fjellrev med rabies.
  • Finner du en død, hel og fersk fjellrev må Sysselmannen varsles. Bare fagfolk bør håndtere slike rever. Ha alltid hansker på dersom en rev må håndteres!

Svalbardrein

Svalbardreinen er normalt lite sky overfor mennesker. Reaksjonen på menneskers nærvær varierer med hvor på Svalbard du er og hvordan vi tobeinte ferdes (til fots, på ski eller snøskuter, fart og retning m.m.). Årstid, vær, føre og dyrets kondisjon, alder og kjønn virker også inn. Simler med nyfødte kalver kan være svært sky. I områder med regelmessig ferdsel av folk, blir reinen ofte tilvent menneskers nærvær og oppleves som svært lite sky.

  • Oppsøk ikke simle med kalv.
  • Sett deg ned og la reinen oppsøke deg, ikke motsatt. Reinsdyrene (spesielt unge dyr) er ofte svært nysgjerrige av natur og kan ofte ikke la være å sjekke ut hva de har foran seg, spesielt dersom vindtrekken står fra dyrene og mot deg.
  • La reinen få ro til å beite, hvile og tygge drøv. De trenger mest mulig tid til å feite seg opp til en hard vinter. Enhver forstyrrelse gir unødvendig energitap.
  • Observeres rein med trålrester, wire eller lignende i geviret og det er åpenbart at dette plager dyret sterkt, må Sysselmannen varsles raskt. Dyr som fysisk sitter fast i avfall eller i annen rein, kan forsøkes løsnet. Slike operasjoner må bare utføres med stor forsiktighet og av personer som har erfaring med reinsdyr.

Ærfugl og gjess

Ærfugl og gjess hekker ofte konsentrert på mindre øyer, holmer eller nes. Gjess hekker også ofte under fuglefjell, i steinmorener eller langs brinker mot sjøen, mot elvejuv eller mot gjel. Ferdsel på slike steder vil skremme rugende fugler av reiret. Konsekvensen er at mange reir vil røves for egg av fjellrev, polarmåke eller tyvjo.

  • Landstigning eller ferdsel på ovenfor nevnte typer områder må unngås i juni og juli måned.
  • Er uhellet ute og man skremmer for eksempel ei gås av reiret, trekk deg raskt tilbake og ut av området samme vei som du kom.
  • På seinsommeren i juli-august myter ærfugler og gjess. De feller vingefjærene og er i en periode ute av stand til å fly. De opptrer da sammen med årets unger. Hold avstand til slike myteflokker enten de befinner seg på sjøen i båt eller du er til fotspå land.

Vadefugl

Ofte oppdages ikke en rugende vadefugl før den flyr av reiret rett foran beina dine. Fjæreplytt og andre vadere forsøker å lokke deg vekk fra reiret ved å slepe på vingene og spille skadet. Har du støkt en fugl av reiret, trekk deg tilbake, eventuelt følg ”lokkefuglen” ut av området.

Tyvjo, storjo og rødnebbterne

De to førstnevnte artene hekker parvis og spredt. Rødnebbterna hekker i større eller mindre kolonier. Felles for disse er at de varsler intenst dersom du kommer for nært reiret eller kolonien. Først ved å skrike, senere ved å stupbombe inntrengeren. Hold hånden eller en pinne rolig over hodet og trekk deg rolig tilbake samme vei som du kom. Ikke slå etter fuglen!

Fuglefjellsarter / sjøfugler

Artene krykkje, havhest, lunde, polarlomvi, lomvi, ismåke m.fl. hekker alle konsentrert i større eller mindre fuglefjell. Alkekongene har også store kolonier, men disse ligger i bratte steinurer. Ved besøk av turister blir normalt bare de lettest tilgjengelige delene av kolonien berørt. Forstyrrelse som resulterer i at voksen fugl letter fra reirplass/reirhylle/egg kan i verste fall medføre tap av egg eller unger. Polarmåkene patruljerer koloniene og er raske til å forsyne seg.

  • Hold avstand (minimum 30 m) om du går opp til et fuglefjell fra nedsida eller inn fra sida. Gå aldri ut til et fuglefjell fra oversida! Det vil kunne forårsake panikkartet flukt fra de øvre deler av fjellet dersom du ikke er ekstremt forsiktig.
  • Der terrenget tillater innsyn skrått ovenfra, men fra et berg ut til side for kolonien, kan man observere derfra.
  • Der man kan gå inn til fuglefjell med lettbåt og hekkende fugl finnes helt ned mot havflata, skal man også holde behørig avstand – minimum 30 meter. En god regel er å stoppe før de første fuglene blir urolige. Hold liten fart på lettbåten og begrens all støy.
  • Kjør ikke inn i flokker av sjøfugl som ligger på sjøen under fuglefjell. Enten beiter de eller så ligger de og hviler eller bader. Unngå båtferdsel i slike områder.
  • I månedsskiftet juli/august hopper unger av polarlomvi og lomvi fra reirhylla og starter sin glideflukt mot sjøen sammen med en av foreldrene. I denne tiden skal man holde avstand til fuglefjellet og sjøen under det. Ferdsel på land under fuglefjellet må ikke forekomme. Båter må holde seg unna sjøarealet rett under fjellet. Forstyrrelser her kan bidra til at unger skilles fra foreldrene og blir et lett bytte for polarmåke eller fjellrev.

For ferdselsråd vises også til egne retningslinjer utarbeidet av AECO (Association of Arctic Expedition Cruise Operators).

Oppdatert mai 2009

Cruisehåndboka fås også som bok

Bestill nå

Innbundet og rikt illustrert, 241 sider, kr 249,–

Norsk Polarinstitutt
Framsenteret
9296 Tromsø