Gravneset i Magdalenefjorden [79° 30' N 11° 00' Ø]

Gravneset ligger omgitt av majestetiske fjell, høye brefronter og storslått natur i en av de vakreste fjordene på Svalbard. På Gravneset finner vi et av de store gravfeltene fra hvalfangstperioden på Svalbard med omtrent 130 graver. Begravelsene strekker seg over et tidsrom på nesten 200 år, fra tidlig på 1600-tallet til slutten av 1700-tallet. På stranda ved gravplassen ligger 4 spekkovner i finsanden. Ferdsel er ikke tillatt innenfor gjerdet rundt gravplassen og de enkelte spekkovnene.

Et cruiseskip ligger for anker ved Gravneset i Magdalenefjorden. Turister går i land.

Landhogg fra cruiseskip. Gravneset i Magdalenefjorden er, bortsett fra bostedsområdene, det stedet på Svalbard som tiltrekker seg flest besøkende. (Bilde: Kristin Prestvold / Sysselmannen på Svalbard)

Vær varsom:
  • Gå ikke innenfor gjerdet rundt gravfeltet.
  • Gå ikke innenfor gjerdet rundt spekkovnene.
  • Tråkk ikke på vegetasjonsdekkede områder.
  • Forstyrr ikke hekkende fugl.
Oversikt over GravnesetOversikt over Gravneset. Det inngjerdete gravfeltet ligger på haugen som sees midt på neset. Stranda til høyre ute på neset er den mest brukte landingsplassen. To av spekkovnene ligger på sandstranda midt i bildet. Det grønne feltet i venstre del av bildet er mosetundra som er sårbar for tråkk. Sysselmannens oppsynshytte sees i forgrunnen. (Bilde: Bjørn Fossli Johansen / Norsk Polarinstitutt) Gjerdet rundt gravfeltetGjerdet rundt gravfeltet. Det er ikke tillatt å gå innenfor gjerdet. Dannelsen av flygesand sees tydelig. (Bilde: Bjørn Fossli Johansen / Norsk Polarinstitutt) Et felt med mosetundraInnenfor stranda ligger et felt med mosetundra (grønn og brun) og tynn sandvegetasjon (lysebrun, i forgrunnen til venstre). Disse vegetasjonstypene er svært sårbare for tråkk. Ikke gå her. (Bilde: Bjørn Fossli Johansen / Norsk Polarinstitutt) Mot GullybreenMot Gullybreen. (Bilde: Bjørn Fossli Johansen / Norsk Polarinstitutt)

Gravneset i Magdalenefjorden – hvalfangststasjon og gravplass

«…men det stod intet om hvem de var, hvor de kom fra eller når de døde.»
(Léonie d’Aunet)

Ifølge historiske kilder skal Magdalenefjorden tidlig ha blitt tatt i bruk av engelskmennene under hvalfangsten. De opprettet en landstasjon på neset og kalte området for Trinity Harbour. Stasjonen ble nedlagt allerede rundt 1623, men gravplassen fortsatte å bli brukt. De døde skulle ifølge tidens skikk og bruk begraves på land. Derfor ble gravplassen på Gravneset stor etter hvert som årene gikk.

Fra litteraturen vet man med sikkerhet at Gravneset allerede tidlig på 1800-tallet ble besøkt av turister. Franske Léonie d’Aunet ga neset navnet da hun besøkte plassen i 1838. Gjennom hennes skildringer får vi et levende bilde av gravplassen og det hun beskriver som et dystert landskap der knoklene av hval og hvalross fra fangsten lå strødd omkring som hvite og uhyggelige levninger etter en utdødd kjempeætt i et øde land. På gravplassen finner hun flere av kistene delvis oppå snøen, sprengt opp av permafrosten i bakken, halvåpne og tomme som et resultat av isbjørnenes herjinger. Andre kister ligger fortsatt urørte med en røys over som minnesmerke. Hun undres på hvem som har fått sitt siste hvilested her og ligger gravlagt i «…kister uten minnesten, uten gravmæle, uten en krans eller en blomst, uten noen å felle tårer eller be en bønn, uten en venn til å savne de bortkomne og besøke deres golde, frosne hvilested hvor isbjørnenes og stormenes ville hyl var det eneste som brøt den dype stillhet.» (En pariserinnes reise gjennom Norge til Spitsbergen anno 1838 (1968))

Få steder har vært like mye besøkt som Gravneset opp gjennom Svalbards historie, og Gravneset er fremdeles et av de mest besøkte kulturminnene på Svalbard. Allerede i 1932 sier bergmester Mercoll i et intervju i Aftenposten at turistene har herjet forferdelig i gravfeltet og at de i 1930 måtte begrave en hel del bein som lå slengt utover plassen. Den konsentrerte turisttrafikken har siden slitt bort mye av vegetasjonen på stedet. I 1979 blir det opplyst at gravplassen likner mer på en campingplass enn det egentlige og opprinnelige formålet. Flere ganger er gravene åpnet av nysgjerrige turister. Siden den gang har det gjentatte ganger blitt rapportert om malte skipsnavn og graffiti på steinene inne i gravfeltet. Suvenirjakt på beinrester som attraktive og hendige reiseminner har vært utbredte overtredelser. Det har også vært bekreftet bålbrenning i gravene og fjerning av trerester fra kistene. Det har også vært tråkket på graver der kistebord og skjelett ligger åpent.

Sårbare elementer

I dag har Gravneset tydelige ferdselsskader i form av markerte stier og områder der vegetasjonen er slitt bort. Gravfeltets tålegrense var langt overskredet. Gravfeltet og spekkovnene på stranda ble av den grunn inngjerdet i 2002.

Det er ikke lov å ferdes innenfor gjerdet.

Landstigningssteder

Det mest brukte landstigningsstedet er sandstranda ute på den østlige delen av Gravneset. Sandstranda lenger inn er grunnere og egner seg dårlig for landstigning. Det er også mulig å lande i rullesteinsfjæra vest for Gravneset. Dette landingsstedet er mer utsatt for bølger.

Anbefalte ruter

Det går en sti til Gullybreen fra Gravneset. På en del av strekningen er stien ryddet for stein.

Oppdatert juni 2015

Cruisehåndboka fås også som bok

Bestill nå

Innbundet og rikt illustrert, 241 sider, kr 249,–

Norsk Polarinstitutt
Framsenteret
9296 Tromsø