Bjørnøyas dyreliv

Lomvi og varianten ringvi på hekkeplassen. Lomvien var tidligere den mest tallrike sjøfuglen på Bjørnøya. I dag er polarlomvien i flertall. (Bilde: Hallvard Strøm / Norsk Polarinstitutt)

Polarlomvien (over) har reint hvitt bryst og hvite sider. Mange av de har en hvit stripe nederst på overnebbet. Lomvien (under) har svarte striper på siden av brystet, en lengre og slankere kropp og et tynnere og spissere nebb. (Bilde: Arild Lyssand / Sysselmannen på Svalbard)

(Bilde: Hallvard Strøm / Norsk Polarinstitutt)

Havhest med unge på reiret, omgitt av polarskjørbuksurt. Senere års forskning har vist at havhesten er sterkt påvirket av miljøgifter. (Bilde: Hallvard Strøm / Norsk Polarinstitutt)

Polarmåken er rovfuglen i fuglefjellene på Bjørnøya. Arten er svært utsatt for miljøgifter og bestanden har gått ned. (Bilde: Arild Lyssand / Sysselmannen på Svalbard)

Fjellreven har på ny fått fotfeste på Bjørnøya. I sommersesongen lever den et liv i overflod i fuglefjellene på øya. (Bilde: Hallvard Strøm / Norsk Polarinstitutt)

På søndre del av Bjørnøya ligger sjøfuglkolonier som er blant de største på den nordlige halvkule. Mellom Glupen og Sørhamna er det nesten 9 km sammenhengende fuglefjell. Øya er som en magnet på sjøfugl. Det regnes med at over en million sjøfugl er knyttet til øya i hekketida. De vanligste artene i fuglefjellene er lomvi, polarlomvi, alkekonge, krykkje, havhest og polarmåke. Øya har verdens nordligste, større hekkekoloni av lomvi og en av verdens nordligste alkekolonier. Den er også østgrense for islom.

Havområdene rundt øya er viktige næringsområder for sjøfuglene. Dette skyldes blant annet polarfronten som ofte omgir øya på øst-, sør- og vestsiden, og som gir en oppblomstring av plante- og dyreplankton med virkninger oppover i næringskjeden. Polarfronten er området der kaldt vann fra nord og øst blandes med varmt og lagdelt atlanterhavsvann. Her blir vertikalblandingen sterk og næringstilførselen stor. De vanligste planteplanktontypene er kiselalger og flagellater. Raudåte, krill og ishavsåte er de vanligste dyreplanktonartene.

Lomvibestanden på Bjørnøya var fra tidlig på 1900-tallet og fram til andre verdenskrig utsatt for en hensynsløs sanking av egg og nedslakting av fugl. Fuglene ble blant annet brukt til pelsdyrfor på fastlandet. Etter krigen ble denne eggsankingen regulert med kvoter og tidsrammer. I snitt ble det sanket 43 000 egg årlig i perioden fra 1952 til 1961. Denne aktiviteten tok slutt i 1970.

Bjørnøya har en beliggenhet som gjør at den ofte får tilfeldige besøk av fugler som normalt ikke finnes så langt nord. Således er hele 126 ulike fuglearter registrert på øya. Bare 33 av disse er registrert hekkende. Dette gjelder blant annet polarsvømmesnipe, tyvjo, storjo, svartbak, rødnebbterne, teist, alke, lunde og havelle. Havsule ble første gang registrert her i 2011. To år senere fikk de frem unger og i 2014 hekket 11 par på Alkeholmen sørøst på øya.

Bjørnøya er også mellomlandingsplass for svalbardbestandene av kortnebbgås, hvitkinngås og ringgås. Under høsttrekket sørover mellomlander nesten hele bestanden av kvitkinngjess på Bjørnøya. Bare noen få par kortnebbgås og hvitkinngås hekker her.

Områdene rundt Bjørnøya er oppvekstområder for torsk, hyse, sei, sild, uer, blåkveite og gapeflyndre. Totalt finnes det 24 fiskearter i dette havområdet.

De fleste arktiske hval- og selartene lever i farvannene rundt Bjørnøya, men i mindre antall enn andre steder i Svalbards kystfarvann. Her er det ringsel, storkobbe, grønlandsel, klappmys, steinkobbe og hvalross. De to sistnevnte blir imidlertid sjelden sett. Hvalrossen har ikke etablert seg på nytt etter siste nedslakting i 1820-årene. De vanligst observerte hvalarter er kvitnos og vågehval. På vinteren, hvis drivisen legger seg helt ned til øya, dukker også isbjørnene opp. Normalt blir de med nordover når isen trekker seg tilbake tidlig på våren, men en sjelden gang skjer det at isbjørn blir igjen på øya en kort tid før de forsvinner. Sist dette skjedde var i 2004 da ei binne med to årsunger (som mest sannsynlig var født i hi på øya), ble observert nord på øya så sent som ved sankthanstider.

Ser en bort fra de trekkende artene er livet på land artsfattig. Fjellrevbestanden på øya har vært liten over lang tid på grunn av fangst, men siden 1986 er det dokumentert flere ynglinger på øya. Sommeren 2006 var minst tre hi bebodd. Antall hi er fortsatt på dette nivået. Økningen i fjellrevbestanden merkes i form av større tap av egg, unger og voksne fugler av lomvi, polarlomvi og polarmåke i de deler av koloniene der reven kommer til. Polarmåkene synes å være mest utsatt for rev. To av revehiene ligger inntil store alkekongekolonier.

Stasjonær røye, stedvis av svært god kvalitet, finnes i ca. 20 ulike vann på øya. Det er drevet omfattende forskning på røya på Bjørnøya, spesielt i Laksvatnet, Øyangen og Ellasjøen. Dette er gjort for å belyse røyas biologi, men også i stor grad for å belyse miljøgiftbelastning og effekter av disse.