Kongsfjordens og Krossfjordens dyreliv

Hos ærfugl er det bare hunnen som tar ansvar for rugingen. Hunnen trykker på eggene i det lengste for å beskytte dem mot kulde, rev og flygende eggrøvere. Bildet er tatt i et forskningsfelt av en fugl som er tilvent folk. (Bilde: Øystein Overrein / Norsk Polarinstitutt)

Beitende og hvilende familiegrupper av hvitkinngjess i Ny-Ålesund. Etter at ungene er utklekt ute på holmene, trekker gjessene inn til bebyggelsen. Her er det gode beiter. Tidligere ga det en viss beskyttelse mot fjellrev å ha tilhold nær folk, men etter at et fjellrevpar etablerte hi inne i bebyggelsen i 2003 gikk overlevelsen av kyllinger brått ned. (Bilde: Lise Øvrum / Sysselmannen på Svalbard)

Polarlomvi opptrer i store flokker på Kongsfjorden når de i april-mai kommer inn til hekkekoloniene. (Bilde: Kit Kovacs & Christian Lydersen / Norsk Polarinstitutt)

Fuglefjellet Kongshamaren ved innseilingen til Möllerfjorden. Bak ses Sagtindane og Mayerbreens front. (Bilde: Jørn Henriksen)

Teist. (Bilde: Mats Hjelle / Sysselmannen på Svalbard)

Storkobber som hviler på isflak. De viser ofte stor toleranse overfor nysgjerrige turister i småbåter. Hold likevel liten hastighet og god avstand. Kommer du for nært, går de i vannet og bruker unødig energi. (Bilde: Lise Øvrum / Sysselmannen på Svalbard)

En reinsbukk beiter nedenfor flyplassen i Ny-Ålesund. Iveren etter å beite gjør at fotografens nærvær tolereres. (Bilde: Lise Øvrum / Sysselmannen på Svalbard)

Fjordsystemet Kongsfjorden/Krossfjorden har et stort antall små og store fuglefjell med totalt flere hundre tusen sjøfugler. Allerede ved innseilinga til Ny-Ålesund passeres Stuphallet som har en stor koloni havhest, krykkje og noe lunde. Ved Ossian Sarsfjellet hekker teist og polarlomvi. Øyene og holmene i Kongsfjorden har en stor hekkebestand av ærfugl. Øyene ble vernet som fuglereservater i 1973. I perioden 1982–2002 varierte hekkebestanden mellom 1000 og 4500 par. I 2013 ble den dramatisk redusert til under 2000 par. En mulig forkalring er dårlig næringstilgang. På øyene har antallet hekkende hvitkinngjess også økt til 250–300 par. Tettheten av gjess synes nå å ha nådd sitt maksimale nivå. Ved Blomstrandhamna fuglereservat hekker et stort antall ærfugl, men også kortnebb- og hvitkinngjess. Fuglereservatet Kapp Guissez har også en stor hekkebestand av ærfugl. Innover langs Krossfjorden ligger fuglefjellene som perler på en snor.

I Casimir-Perrierkammen i Fjortende Julibukta ligger et stort fuglefjell. Her hekker et stort antall havhest, krykkje, polarlomvi, lunde og teist.

Det samme utvalg av sjøfuglarter finnes i Generalfjella sør for Tinayrebukta og i Kongshamaren ytterst på Kong Haakons Halvøy. I Tinayrebukta ligger tre fuglefjell som inneholder krykkje og alkekonge. Tilsvarende fuglefjell finnes også i Kollerfjorden. På Nilspynten på vestsida av Lilliehöökfjorden er det et flott fuglefjell med krykkje, alkekonge, polarlomvi, teist og lunde. Nærmeste fuglefjell på samme side av fjorden ligger helt ute i Willeberget utenfor Ebeltofthamna. I tilknytning til alle fuglefjellene finner man polarmåke og gjerne også fjellrev.

Av andre fuglearter som er vanlig å se i området må nevnes tyvjo, svalbardrype, rødnebbterne, praktærfugl, snøspurv, fjæreplytt, smålom og havelle.

Området har flere breer som kalver i sjøen. Dette er årsaken til at vi finner både ringsel og storkobbe i området. Innefrossen isbaks i fjordisen i de indre delene av fjorden gir gode forhold for ringselen. Her lager den fødehuler der ungen kastes (fødes) i mars–april. I hårfellingsperioden i mai–juli ligger ringselen mest mulig oppe på isen for å gjøre unna fellinga raskt og spare energi. I 2002 ble det registrert 480 ringsel i Kongsfjorden under hårfellinga. Da var det rikelig med fastis. I de senere år har det vært svært lite is i fjordens indre deler og hårfellende ringsel har vært lavt. Storkobbe er også en vanlig selart i området. Mange storkobber kaster ungene her og har tilhold i området utover sommeren. Omfattende forskning er drevet i Kongsfjorden på både ringsel og storkobbe. Det er også vanlig å se hvithval i fjorden.

På Brøggerhalvøya sør for Kongsfjorden ble det satt ut reinsdyr i 1978. Med utgangspunkt i de 15 dyrene som var satt ut, økte bestanden raskt på grunn av god kalveproduksjon, gode beiter og lav vinterdødelighet. I 1993 hadde bestanden økt til 375 dyr. Påfølgende vinter forårsaket mye snø og nedising av beitene ekstremt stor vinterdødelighet. Noen dyr vandret også ut av området. I løpet av ett år ble bestanden redusert til 75 dyr. Siden da har bestandsnivået variert, men i dag svinger bestanden rundt et lavere nivå på ca. 120 rein.